Nordfjord 2012
Nokre av feriedagane gjekk i år til Nordfjord. Utruleg mykje å sjå og oppleva
der oppe. Måløy var base på turen.
Me var bla. innom Kannesteinen, Kråkenes fyr som ein ser på bilde elles var me innom bla. Mehuken vindpark, Vågsberget,
Selje kloster, Ervik, Refvik, Indre Fure, Honningsvågen, Vestkapp og fleire
andre stadar.
Måløy sett frå
Måløybrua. I sjølve Måløy by bur det ca 3000 personar. Det som er spesielt med
Måløy er gatene ikkje
har vanlege namn men blir kalla Gate 1, 2 osv. oppover fjellsida. Det er nokre
få unntak som Skolevegen og Norevegen.
Kannesteinen ved Oppedal.
Ein må køyra gjennom
Seljeneset når ein skal inn og sjå Kannesteinen i Oppedal. Oppedal-bygda
er den grøne flekken
ein ser under fjellet til venstre i bilde.
Vågsberget var eit av
mange handels- og gjestgjevarstadar langs kysten. Vågsberget er kjent frå
slutten av 1600 tallet
og er i dag eit av dei mest komplette i ivaretekne handels- og
gjestgjevarstadane i Norge. Det er sikra for ettertida
og er i dag under restaurering og rehabilitering.
Selje båthamn.
Klosterbåten gjekk frå denne kaia ved turistinformasjonen kl 10:00, og turen ut
til Selje kloster tok ikkje
meir enn ca 15 minutt. Klosterbåten kan ein skimta i bakgrunnen.
Selje kloster er
ruinane av eit benediktinerkloster på øya
Selja i
Selje kommune i
Sogn og Fjordane fylke.
Klosteret ligg
rett sør for Stadlandet, på vestsida av øya, rett ut mot Sildagapet og
Stadhavet. Det tar ca 15 minuttar med båt frå
fastlands-Selje. Øya er lita og består av lyng, myr
og noko skog. Høgste punktet er Varden, 201 moh.
Etableringa av bispesete på Selja i
1068 og seinare bygginga av et
benediktinerkloster blir sett i samanheng med
Sunniva-legenden. Selja var allereie frå
Olav Tryggvassons dagar etablert som ein heilag stad med funnet av Sunnivas
uskadde legeme og hennes og Seljemennenes skrinlegging.
I bakgrunnen ser ein Stadlandet med bygda Drage heilt til høgre. Heilt ytst ser
ein Ytre Fyre og litt til venstre for midten
skimtar ein husa på Indre Fure.
Nede på sletta ble
bispekyrkja bygd. Bygginga av den første kyrkja antes er påbegynt i forbindelse
med opprettinga av
bispesetet i 1068. Denne kyrkja ble utvida på slutten av 1200-tallet. Ved den
siste utvidinga fikk kyrkja tårnet som
står der i dag. Det er gjort funn som viser at både kyrkja og tårnet i sin tid
var kvitkalka. Tårnet er 14 m høgt.
Eg var oppe i toppen av tårnet og så på kyrkjeklokka. Tårntrappa er bratt, svært
trong og mørkt så den som har
klaustrofobi bør ikkje prøva seg på den. Når eg skulle ned att måtte eg gå
baklengs for å komma trygt ned.
På klostermurane vaks det ville blomster.
Hoddevik har ei
kilometer lange sandstrand som er ei av Noregs beste og finaste surfeplasser. I
Hoddevik kan surfere,
både nybegynnarar og vidarekommene kasta seg ut i bølgjene frå Stadhavet.
Det var små bølgjer i Hoddevik
denne dagen men det var ca 50 personar som held på i sjøen. I denne gruppa er
det
35 personar som boltrar seg i bølgjene frå Stadhavet. Hoddevik har ei
kilometer lange sandstrand som er ei av Noregs
beste og finaste surfeplasser.
Indre Fure er ein
stad der ingen kunne tru at nokon kunne bu men faktisk er det ein person som
har budd på Sand som
er
frå denne staden. Etter det han fortalte meg om heimplassen sin hadde eg eit
ønskje om ein gong å få komma til denne
staden og sjå korleis det såg ut med Stadhavet rett utanfor strandlinja. Kun ein
liten pir der ein kunne "verna" båtane
bak når stormen herja som verst og bølgjene rulla inn frå Stadhavet.
Staden er så spesiell
at
Oddgeir Bruaset laga eit program i serien "Der
ingen skulle tru at nokon kunne bu." herfra.
Frå omtalen i NRK i forbindelse med programmet kan ein lesa:
"Det vesle klyngjetunet på Indre Fure
ligg vendt ut mot opne Stadhavet. Her har sju menneske klora seg fast, og
dei er
blitt verande, trass storstorm og storbåre, trass bratte bakkar og
vanskelege vegar. Dei fortel om eit liv i slit, om kampen
for føda og
kampen mot naturkreftene og samfunnsutviklinga. Men dei vil ingen annan
stad vere".
Bygda Indre Fure
består kun av desse få husa pluss ei løa og eit uthus som ligg utanfor venstre
bildekant. Kun denne piren
som stikk beint ut frå land "verna" båtane bølgjene rulla inn frå Stadhavet.
Innanfor piren ligg det og ei fin sandstrand.
Vegen langs havet frå
Drage og ut til Indre Fure ca 3 km lang men smal og ikkje av beste standar. Når
ein skal passera
andre bilar må ein nytta møteplassane, men det var ikkje noko problem for det er
liten trafikk og kun 3-4 svingar ein ikkje
ser rund.
Ervik kyrkje,
tidlegare Ervik kapell, òg kalla St. Svithuns minnekapell, står i
Ervika og er reist til minne om forliset til
hurtigruteskipet
DS «Sanct Svithun» under andre verdskrigen.
Skipet vart bomba av allierte fly 30. september 1943,
og gjekk ned. Bygdefolket medverka sterkt til berging av folk frå skipet. 78
vart berga medan 50 miste livet.
Kyrkja vart sett opp til minne om både bergingsinnsatsen og dei som omkom.
Skipsklokka frå «Sanct Svithun» heng i
kyrkjetårnet saman med ei klokke frå 1844. Inni kyrka er det fleire minne frå
skipet, mellom anna ein skipsmodell og
fløyta frå skipet. Det heng òg ei minneplate der med namna på dei 50 som omkom.
Ankeret til
hurtigruteskipet
DS «Sanct Svithun» ligg utanfor kyrkja og blei
tatt opp frå havet i slutten av 1990 talet.
I Ervik var bølgjene
litt større men det var berre 4-5 personar som held på å "surfa".
Dei vassa utover eller padla på bretta sine langt ut på stranda og så "rei" dei på
bølgjene inn att.
Vestkapp platået
Stad. Her oppe skiftar vèret fort. Når me kjørte opp mot toppen var det klart og
når me kom opp
2-3 minutt etterpå var det tett skodde. Så letta skodda att. Vika som skjer seg
inn i framgrunnen er inn til Ervik og den
grøne flekken ein ser er i ytre del av Ervik. Fjellet ein ser bak er Mehuken der
vindmøllene står og Kråkenes nede på
tunga som stikk ut i havet. Enda lengre bak ser ein ned til Bremangerlandet. I
dag var det stille hav og ein kan skimta ein
motorbåt som kryssa Stadhavet i høgre bildekant.
Når ein kjører opp
til Vestkapp får utsikt nordover. Ytre og Indre Honningsvåg ser ein "litt"
skjerma for Stadhavet og
ein
kan sjå at det er bygd molo frå begge sider av fjorden i Indre Honningsvåg for å
skjerma for storhavet. Rett bak og
under steinfestningane som vært bygd i krigen ligg bygda Årvika. Heilt i bakgrunnen ser ein mot Runde
og Fosnavåg.
Årvika ligg rett under Vestkapplatået og Stad. Som ein ser skiftar været fort ved Stad.
Kråkenes fyr er ein
av dei mest forblåste plassane i Noreg. Det ligg ytst mot Stadhavet.
Vestkapp er fjellplatået ein ser
i bakgrunnen. Vestkapp platået ligg ytst på Stadlandet og
det er Stadhavet ein ser i bakgrunnen.
I dag er det stille men dette er eit frykta havstykke for mange sjøfarande
om båten er aldri så stor.
På høgre side heilt i
horisonten kan ein skimta ein ein seglbåt som ein liten
kvit prikk.
I løpet av hausten er planen å få til ei side med bilde
frå plassane me besøkte på turen.
Kråkenes kyrkjegard ligg tilbaketrekt ca 1 km nordaust for Kråkenes fyr.
Nedanfor kapellet ligg det nokre naust som
høyrer til folket på Kråkenes. Kråkenes har ikkje hamner rundt odden derfor må
ein trekka litt inn frå Kråkeneset.
Fjellplatået ein ser
i bakgrunnen er Stadlandet. Vestkapp platået ligg heilt til venstre på
fjellplatået. I venstre del av
kapellet ser ein litt av ein holme og over og bak den kan ein skimta Ytre og
Indre Fure. Stadhavet og havet mellom
Kråkenes og Stadlandet vert og kalla Sildegapet.
Kråkeneset sett frå
toppen av Kråkeneshornet. Kråkenes fyr ser ein ikkje herifrå men det ligg ytst
på neset.
Kråkenes kapell/kyrkjegard og naust kan ein skimta som små kvite prikkar der
vegen forsette frå dei siste gardane og
ut mot havgapet. Kråkeneshornet ligg på 434 moh og gardane nede på sletta ligg
rund 50 moh. Fjellsida er nesten loddrett ned.
Her er det vidt syn over Stadhavet og Sildegapet. Stadlandet ligg bak i høgrer
bildekant.
100 meter bak der dette bilde er tatt ligg Mehuken vindpark.
Mehuken vindpark er
bygget ut med totalt 13 vindmøller. Vindparken kan forsyna 3000 husstandar me
elektrisk kraft.
Første byggetrinn kom i 2001 med 5 vindmøller à på 850 kW og ein årsproduksjon
på 12 GWh.
I 2010 vært vindparken utvida med 8 nye vindmøller à på 2300 kW og ein
årsproduksjon på 53 GWh.
Dei første 5 vindmøllene frå høgre kant er dei eldste. Dei har ein navhøgde på
49 meter og rotordiameter på 52 meter.
Dei nyaste 8 vindmøllene har ein navhøgde på 64 meter og rotordiameter på 71
meter.
Refvik
ligg på Nord Vågsøy ca. 10 km ifrå Måløy. Bygda Refvik er omtrent heilt flat og
ligg på ei sanddyne, med den flotte
Refviksanden i enden av bygda ut mot havet. Denne sandstranda er ei av dei
flottaste i landet og på finværsdagar om
sommaren er det eit yrande liv her. I dag er det vel att bare 2-3 aktive bruk
med sau og storfe.
Det ei legg merke til når ein kjører igjennom Refvik er at nesten alle husa har
ein tjukk tett murvegg på sida vendt innover
dalen. Forklaringa eg har sett er for å værna mot vinden frå fjellet men ein
skulle heller tru at det var støtte for vinden
frå Stadhavet som ligg rett utanfor som ein ser.
På 1800 tallet låg alle husa samla i eit tun for å værna seg mot vindane frå
havet og fjella rundt men i 1872 vart alle husa
øydelagde i ein storbrann. 86 hus tok elden og 14 gardbrukarar og 4 plassmenn
med familiar, ialt over 100 mennesker mista
det dei eigde.
To små gutars leik med fyrstikker
var årsaka til storbrannen. Når ein bygde oppatt Refvik vært husa
spreide
utover bygda.
Det
Refvik er mest kjent for er si 1,5 km lange sand strand. Refviksanden er kåra
til
ei av dei finaste sandstrender i landet.
Med sin kritkvite finkorna skjelsand er det ikkje så mange andre strender som
kan måla seg med denne.
Refviksanden ligg kun 10 km ifrå Måløy så på fine sommardagar kryr det av store
og små som badar, leiker og soler seg her.
Det er laga ein liten campingplass for bobiler, telt eller campingvogner.
Parkering ved sanden er avgiftsbelagt og drifta av
parkeringa og campingplassen er det grunneigarane i Refvik som tar seg av.
Når me reiste heimatt att tok me ein anna veg. Tok ferja frå Måløy kl 08:40 til Oldeide og
kjørte så ned til Smørhamn og
ferja over til Kjelkenes og så via Naustdal og Førde til Osterøy.
Kjøretid ein har mellom ferjeleiene Oldeide og
Smørhamn er så kort at me la heller inn ein rast i
Kalvåg som ligg ca 4 km
lengre vest for Smørhamn men det var verd turen. Før ein kjem
til Kalvåg må ein over mange små bruer
og her er me
ca 2 km aust for Kalvåg. Frøysjøen og storhavet er rett utanfor til
høgre i bilde.
Kalvåg som ligg ca 5 km vest for Smørhamn men det var verd turen. Kalvåg er ei
lun og god hamn for fiskebåtane for rett
utanfor den stor kvite bygningen ein ser i bak høgre bildekant ligg Frøysjøen og
storhavet.